hcl nordic innovasjon

26 apr Innovasjon – forskjellen mellom Angry Birds og Instagram

Vi har i dag gitt plass til et innlegg på bloggen som ikke nødvendigvis er den type innhold vi vanligvis skriver om. Vårt normale fokus er på digital markedsføring og kommunikasjon, men denne gangen har vi gitt plass til et gjesteinnlegg fra Professor i Innovasjon ved Babson College i Boston, MA – Jay Rao. Jeg var personlig tilstede på en ukes opphold ved Babson College gjennom Innovasjon Norge for et par uker siden og fikk oppleve Jay på nært hold. Han skriver et spennende innlegg der han kommer med hans bud på hva innovasjon egentlig er for noe.

Hvorfor er det relevant for deg? 

Jays tilnærming til innovasjon som fag er fascinerende, da han anser innovasjon som en prosess som kan skapes av alle og alle slags miljøer. Jeg mener selv at prosessene vi som selskap og team skaper for våre kunder, når vi for eksempel skaper en ny nettside for en kunde, i aller høyeste grad er en innovasjonsprosess. På samme måte mener jeg at prosessene som foregår i mange selskaper, om det er et arkitektselskap som sammen som et team skal skape en ny bebyggelse eller en startup som holder på å skape sitt første produkt, i aller høyeste grad er innovasjonsprosesser. Hilsen Claus

innovasjon Jay Rao

Professor Jay Rao – Les om han her

 

Det kan være lett å konkludere med at veien til suksessfull innovasjon oftest er kort. I alle fall slik kan det se ut dersom du har lest noen bransjetidsskrifter i løpet av de siste to tiårene. Men den verdenen vi ser i dag har faktisk blitt formet av ideer som tok mange år å utvikle, og som ofte brukte enda lengre tid på å bli akseptert av markedet.

Et eksempel på rask suksess er bilde-delingstjenesten Instagram. Instagram ble lansert i oktober 2010 av gründerne Kevin Systrom og Mike Kreiger. De møttes for første gang som studenter på Universitetet Stanford syv år tidligere, og de hadde tatt det samme «work-study» programmet for gründere. Gjennom sin jobb for Google og personlige kontakter hadde Systrom allerede blitt kjent med en rekke gründere, «engler» og venturekapital-venner før Instagram ble startet. Etter lanseringen så man at Instagrams evne til å koble mennesker sammen gjorde at den raskt spredde seg til de millioner av yngre internettbrukerne som var ivrige på å nå ut til verden. Dette ga en sterk viral effekt som resulterte i en rask tilpasning av produktet og hyppig oppbygning av brukere. Innen noen uker inneholdt Instagram bilder og meldinger fra millioner av mennesker. I april 2012 kjøpte Facebook Instagram for én milliard dollar.

Denne og andre lignende historier har fremkalt en hel generasjon av såkalte wanna-be gründere. Med en holdning som kun handler om å bli rikest mulig fortest mulig, og et ustanselig jag etter sine muligheter for en insta-million eller enda bedre, insta-milliard. De ekspanderer nettverk i en rasende fart, lager eksplosive salgslinjer, utfører «hackathons» (intens idémyldring hvor kun bedriften drar nytte), og de har til og med en “exitstrategy” før de i det hele tatt har en eneste betalende kunde. Dette behovet for rask rikdom har også gjennomsyret tankegangen og avgjørelser i mellomstore og store bedrifter med deres aksjonærer, og det har resultert i en forkortning og innsnevring av deres syn på hva som er en akseptabel innovasjon.

innovasjon Angre birds

Angry birds

 

Heldigvis har epidemien av nærsynt innovasjon ikke tatt livet av alt mot og tøffhet blant gründere, selv ikke i det notorisk midlertidige internettlandskapet. Rovio er skaperen av det berømte spillet Angry Birds. Rovio ble etablert i 2003 og i løpet av åtte år jobbet de seg igjennom 51 ulike spill-lanseringer uten en eneste hit. På deres 52. forsøk hadde de endelig en hit med Angry Birds, som nådde 1 milliard nedlastninger. Instagram får Rovio til å se ut som en utdatert og kjedelig måte å vinne konkurransen på. Men er innovasjon egentlig løpet til en sprinter, eller er det et livslangt maratonløp?

Virkeligheten er den at utenfor verdenen av Software og virtuelt dreven adoptering, må innovatører ut på en lang og vanskelig vei før de i det hele tatt når begynnelsen av starten på en suksess. La oss se på noen eksempler det er verdt å merke seg.


John Harrison og lengdegradproblemet

Innovasjon John harrison

Statue av John Harrison

For omtrent 300 år siden, i 1714, etablerte den britiske regjering en komité for å løse et vanskelig problem. Komitéen for lengdegrader ville ha en løsning for å avgjøre et skips eksakte lokasjon på havet. Skip ble ofte borte på havet ved havkryssende seilaser, til tider med tragisk utfall. Å fastslå breddegraden for skipet var relativt enkelt men det fantes ingen enkle måter å fastslå lokasjonen på lengdegrad. Komitéen valgte derfor å tilby en premie på £20 000 (£2.45 millioner i 2014) for den som kunne finne en praktisk metode til å avgjøre et skips lengdegrad innen 30 nautiske mil.

Mange klokkemakere og forskere prøvde å løse problemet uten hell. I 1730 bestemt den engelske snekkeren og klokkemakeren John Harrison seg for å delta i konkurransen. Med litt økonomisk hjelp fra en annen klokkemaker som hadde troen på Harrison sine kunnskaper, startet Harrison å bygge et nøyaktig marine-kronometer. Etter 5 år med utvikling ble den første prøvingen på havet utført, og det viste seg at kronometeret ikke var nøyaktig nok. Men komitéen var likevel imponert over retningen Harrison tok, og han ble innvilget et stipend på £5000 for å fortsette utviklingen. Etter nye 5 års arbeid ga Harrison opp det andre forsøket, da det ble oppdaget en alvorlig feil i designet. Det tredje forsøket varte i hele 17 år, og innen da hadde Harrison oppdaget at størrelsen var av betydning og at klokken måtte gjøres mindre. I 1761, etter å ha jobbet ytterligere 6 år, ble marine-kronometeret til den nå 68 år gamle Harrison testet på nytt. Klokken var nøyaktig ned til 1 nautisk mil. Komitéen anså testen som flaks og krevde et nytt forsøk.

Etter enda en suksessfull demonstrasjon var komitéen fortsatt ikke fornøyd. Til slutt måtte kongen selv gripe inn og 80 år gamle Harrison fikk endelig det resterende beløpet av premien i 1773, tre år før hans død. Utholdenheten, forsøkene og feilingen var ikke forgjeves. Harrison medvirket til mange verdifulle oppfinnelser innenfor klokkemaking og hans marine-kronometer endret framtiden for marineforskning for alltid. Spol fram til i dag, og vi kan se at Harrison sitt arbeid i å utarbeide nøyaktighet i måling av tid for reising og lokasjon nå fungerer som nøkkelen i driften av Global Positioning System (GPS) som vi bruker til å navigere fly, båter og personbiler.

 

Soichiro Honda og Honda Motor Company

webanalyse hcl nordicI 1922 forlot 15 år gamle Soichiro Honda skolen for å jobbe for et verksted som reparerte biler og motorsykler. Selv om verkstedet ga han mye kunnskap om reparering av biler og motorsykler, var Honda mer interessert i selve produksjonen. Sammen med en venn etablerte han Tokai Seiki i 1936, et firma som produserte stempelringer. Etter flere runder med prøving ble Tokai Seiki endelig valgt som leverandør for Toyota, men dessverre mistet de kontrakten da kun 3 av 50 stempelringer var av god nok kvalitet. Honda startet på ingeniørutdanning, men ble ikke uteksaminert. Han reiste mye rundt i Japan for å forstå Toyota sin produksjonsprossess, og endelig, i 1941, var han blitt en pålitelig leverandør for Toyota. Så kom krigen. I 1942 tok Toyota over 40% av firmaet hans og Honda ble nedgradert fra president til seniorleder.

Mot slutten av krigen ble den ene av Tokai Seikis fabrikker ødelagt av flyangrep og i januar 1945 ble den andre fabrikken ødelagt av et jordskjelv. Honda klarte å reise seg fra disse tilbakeslagene og prøvde seg på produksjon av en roterende vevemaskin for tekstil industrien. Dette feilet på grunn av mangel på kapital. Deretter prøvde han seg på frostet glass med blomstermønster og så takplater av bambus satt i mørtel. Honda tok ingen av disse produktene seriøst og han gikk bare halvhjertet inn i prosjektene, noe som var ulikt han selv. I 1946 besøkte han en gammel venn fra Tokai Seiki som tilfeldigvis viste han en generator som var designet for en trådløs radio. Honda ble umiddelbart inspirert til å bruke den til noe helt annet – for å gi kraft til en sykkel. Motorsykkel firmaet Honda var født!

 

George Mitchell og Mitchell Energy

innovasjon oljebrønn

“Fracking oljebrønn”

Innen 1980 var Mitchell allerede en baron innen naturgass i Texas, men brønnene hans var i ferd med å tørke ut. Han vendte seg derfor mot en flere tiår gammel teknikk kalt hydraulisk oppsprekking – fracking. Ved fracking blir sand, vann og kjemikalier pumpet ned i bakken med høyt trykk for å sprekke opp skiferformasjoner slik at innestengt gass løsnes. Metoden ble først utprøvd i 1940 årene, men man gikk bort fra den da den ikke ble sett på som kommersielt levedyktig. Selv om George Mitchell ikke fant opp fracking selv, startet selskapet hans i 1981 med å bore brønn etter brønn i Barnett Shale- området i Texas. I de neste 15 årene slet Mitchell Energy med å demonstrere, gjennom prøving og feiling, at fracking kunne bli en økonomisk levedyktig og pålitelig kilde til naturgass. I 1997 fant firmaet tilslutt en teknikk som involverte vann, sand, rimelige skum og geler som fungerte utmerket. I 2002, i en alder av 82 år, solgte Mitchell selskapet sitt for $3.2 milliarder. Innen 2012, sto skifergass for nesten 35% av USAs produksjon av naturgass. Selv om metoden er kontroversiell miljømessig så har en industrihistoriker hyllet Mitchells frackingteknikk som den største og viktigste innovasjonen i dette århundre.

 

Personlig lidenskap og dedikering

Ved å se tilbake i tid, er det tydelig at veien til suksess ofte er en lang reise. Noen ideer, med tanke på deres natur, anvendelse og aksept, opplever en lang syklus hvor man ikke kan ta noen snarveier. I gjennomsnitt tar det omtrent en milliard dollar og 10 år når man skal lansere en ny medisin på markedet. Ifølge Coca Cola sine interne beregninger tar det omtrent 10 år om man vil etablere et nytt selskap for drikkeprodukter verdt $1 milliard. Ved å ha et så stort perspektiv vil veien alltid være full av usikkerheter, uklarheter, tilbakeslag, feiling, tap og emosjonell investering. De beste nyskaperne fortsetter på denne reisen med motstandsdyktighet, tålmodighet og en ukuelig ånd som vi kaller nyskaperens mot.

I det siste har konseptet rundt personlig mot fått mye dekning i media og da spesielt arbeidet til professor Angela Duckworth ved University of Pennsylvania. Hennes forskning av menneskers oppførsel viser at de som har oppnådd fremragende suksess har en tendens til å ha et høyt nivå av personlig lidenskap og en urokkelig dedikering i utførelsen av deres oppgave, uansett motstand og hvor lang tid det vil ta. Faktisk fant hun ut at personlig mot var en faktor i å forutse langtidssuksess i mange ulike situasjoner, fra skolefremføringer for barn med vanskelig bakgrunn, til kadetter som har tilfredsstilt kravene fra West Point (U.S Military Academy), samt ytelsen til studenter ved Ivy League-skoler og nasjonale stavekonkurranser.

Det er fortsatt mye vi må lære om innovasjon og det unike motet som gir styrke til de som lykkes.

 

Kommentarer



1
Torvveien 9, 1383 Asker, Norge
Telefon:+47 944 30 636
E-post: kontakt@hclnordic.no